Norge er som skapt for sykkelferie. Du kan sykle langs åpne kystveier med havet få meter unna, følge grusveier gjennom stølslandskap eller starte høyt på fjellet og avslutte turen ved en fjord. De store variasjonene i terreng gjør samtidig at sykkelruter i Norge kan være svært forskjellige når det gjelder lengde, underlag og vanskelighetsgrad.
Statens vegvesen har et nettverk av nasjonale sykkelruter som binder sammen store deler av landet. Rutene omfatter blant annet Kystruta, Fjord og fjell, Hallingdal og Rallarvegen, Mjølkevegen, Sognefjellsveien, Pilegrimsruta, Finnmarksruta og Villmarksruta. Flere deler sammenfaller også med europeiske EuroVelo-ruter.
Her er noen av de mest interessante alternativene hvis du vil oppleve Norge fra sykkelsetet.
Rallarvegen
Rallarvegen er kanskje den mest kjente av alle sykkelruter i Norge. Den gamle anleggsveien følger deler av Bergensbanen gjennom høyfjellet og går via områder som Haugastøl, Finse, Hallingskeid og Myrdal før du kan fortsette ned Flåmsdalen mot Flåm.
Hele den klassiske strekningen er rundt 80 kilometer, avhengig av nøyaktig start- og sluttpunkt. Store deler går på grus, og landskapet endrer seg dramatisk underveis. Fra åpne høyfjellsområder går turen forbi fjellvann, fossefall og gamle jernbaneanlegg før den lange nedkjøringen mot fjorden.
Rallarvegen trenger heller ikke sykles i sin helhet. En betydelig enklere variant er å ta toget til Finse og sykle omtrent 30 kilometer østover mot Haugastøl. Denne delen har relativt moderat terreng sammenlignet med den brattere strekningen mot Flåm.
Sesongen er forholdsvis kort fordi store deler av veien ligger høyt. Snø kan ligge lenge utover sommeren, og hovedsesongen ligger normalt fra juli til september.
Passer best for: deg som ønsker høyfjell, grus og store naturopplevelser uten flere dager på sykkelen.
Mjølkevegen
Mjølkevegen er et godt valg for deg som foretrekker rolige fjellveier, støler og lange dager på grus.
Den komplette ruten går mellom Vinstra og Gol gjennom Gudbrandsdalen, Valdres og Golsfjellet. Den vanlig beskrevne hovedruten er rundt 230 kilometer og er en del av nasjonal sykkelrute 5.
Her sykler du gjennom et klassisk norsk stølslandskap med fjellbeiter, innsjøer, seterveier og små overnattingssteder. Det gjør Mjølkevegen spesielt godt egnet til en sykkelferie over flere dager.
Vanskelighetsgraden varierer betydelig. Områdene rundt Vaset, Stølsvidda, Tisleidalen og Golsfjellet har flere forholdsvis tilgjengelige alternativer, mens andre deler inneholder lange og krevende stigninger.
Du trenger derfor ikke sykle hele strekningen. Det er enkelt å bruke ett område som base og ta dagsturer.
Passer best for: grussyklister, tursyklister og deg som ønsker en sykkelferie på flere dager.
Les ogsa: Styrketrening for syklister: Slik blir du sterkere og mer effektiv på sykkelen
Helgelandskysten
Hvis du helst vil ha hav, øyer og fjell i samme sykkeltur, er Helgelandskysten vanskelig å komme utenom.
Nasjonal turistveg Helgelandskysten inngår i nasjonal sykkelrute 1 og EuroVelo 1. Den lange kyststrekningen kan deles opp i mindre etapper, gjerne kombinert med ferger og øyhopping.
Det spesielle med området er kontrasten mellom forholdsvis flate kystpartier og de dramatiske fjellene som reiser seg rett opp fra havet. Øyer som Dønna og Herøy er populære for sykling, og området har også muligheter for kombinasjoner av sykkel og båt.
Visit Norway oppgir mai til oktober som aktuell sesong for sykling på Helgelandskysten. Værforholdene kan likevel variere kraftig, spesielt utenfor høysommeren.
Det er viktig å planlegge etappene før avreise. Enkelte tunneler langs Kystriksveien har begrensninger for syklister. Blant annet er sykling forbudt gjennom Svartistunnelen, der alternativ transport eller rute må brukes.
Passer best for: sykkelferie med bagasje, øyhopping og rolige dager langs kysten.
Lofoten
Lofoten byr på noen av landets mest dramatiske omgivelser for landeveissykling. Veiene går mellom spisse fjell, strender, små fiskevær og åpne havområder.
Nasjonal turistveg Lofoten går fra Å til Raftsundet, med avstikkere til blant annet Nusfjord, Utakleiv, Unstad, Eggum og Henningsvær.
Men Lofoten krever mer planlegging enn landskapet kanskje gir inntrykk av. Hovedveiene kan ha betydelig trafikk i sommermånedene, og enkelte tunneler har restriksjoner for syklister. Vegmyndighetene anbefaler derfor at du undersøker oppdatert trafikk- og tunnelinformasjon før turen.
Et godt alternativ er å bruke flere dager og prioritere sideveier og avstikkere fremfor å forsøke å tilbakelegge hele området så raskt som mulig.
På sommeren gir de lange, lyse dagene dessuten mulighet til å sykle tidlig om morgenen eller sent på kvelden.
Passer best for: erfarne tursyklister som ønsker spektakulært kystlandskap.
Andøya
Like nord for Lofoten ligger Andøya, som gir en helt annen sykkelopplevelse.
Nasjonal turistveg Andøya følger øyas ytterside mellom Bjørnskinn og Andenes og er 58 kilometer lang. Høyden varierer bare fra omtrent havnivå til 65 meter, så ruten er forholdsvis lett sammenlignet med mange andre norske turistveier.
Her ligger utfordringen oftere i været enn i bakkene. Landskapet er svært åpent, og både vindretning og vindstyrke kan ha stor betydning for hvor krevende turen blir.
Ruten er del av både nasjonal sykkelrute 1 og EuroVelo 1. Om sommeren kan fergeforbindelsen mellom Andenes og Gryllefjord også brukes til å koble Andøya sammen med Senja.
Passer best for: deg som ønsker relativt lett landeveissykling med stor utsikt.
Senja
Senja er neste naturlige stopp hvis du fortsetter nordover.
Nasjonal turistveg Senja er kupert, men beskrives av Nasjonale turistveger som håndterbar for syklister. Den inngår også i nasjonal sykkelrute 1 og EuroVelo 1.
Her får du mer høydemeter enn på Andøya. Belønningen er utsikt mot fjorder, små fiskevær, strender og bratte fjell som stuper ned mot havet.
Kombinasjonen Andøya og Senja kan derfor bli en svært innholdsrik sykkelferie. Ferger kan knytte Andenes til Gryllefjord og Botnhamn videre mot området rundt Tromsø, men rutetider bør alltid kontrolleres før avreise.
Passer best for: deg som ønsker en mer krevende nordnorsk kysttur.
Atlanterhavsvegen
Atlanterhavsvegen er langt kortere enn mange av de klassiske sykkelrutene, men gir en spesiell opplevelse.
Veien går over små øyer, holmer og broer helt ute mot havet. Strekningen er også en del av nasjonal sykkelrute 1 og EuroVelo 1.
Selve distansen gjør den tilgjengelig som dagstur, men vær og trafikk kan endre vanskelighetsgraden betydelig. Sterk vind merkes spesielt godt ute på broene, og turisttrafikken kan være høy i hovedsesongen.
Derfor er dette først og fremst en rute hvor opplevelsen er viktigere enn antall kilometer.
Passer best for: en kortere og svært fotogen landeveistur.
Jæren
Sykkelrutene på Jæren gir en sterk kontrast til høyfjellet og fjordlandskapet lenger nord.
Her er landskapet åpent og flatt, med jordbruksområder, sandstrender og Nordsjøen som nærmeste nabo. Nasjonal turistveg Jæren kan sykles, men Nasjonale turistveger peker på at sterk vind kan bli krevende i det åpne landskapet.
Hvis du vil unngå deler av turistveien med mer biltrafikk, kan du velge nasjonal sykkelrute 1 som går lenger ut mot kysten. Denne strekningen er samtidig en del av EuroVelo 12, North Sea Cycle Route.
Jæren er derfor et godt alternativ for syklister som foretrekker mindre klatring.
Passer best for: landeveissykling, dagsturer og syklister som ønsker mindre fjellterreng.
Slik velger du riktig sykkelrute
Den vakreste sykkelruten er ikke nødvendigvis den beste ruten for deg. Underlag, høydemeter, trafikk og hvor mange kilometer du ønsker å sykle per dag bør vurderes sammen.
For en kort fjelltur er Rallarvegen et naturlig valg. Vil du ha flere dager på grus, passer Mjølkevegen godt. Helgelandskysten er sterk hvis øyhopping og kystlandskap er viktigst, mens Andøya er blant de mer tilgjengelige alternativene i Nord-Norge. Senja og enkelte fjellruter passer bedre når du ønsker flere stigninger.
Landeveissyklister bør også undersøke trafikkmengden. En vei som er fantastisk å kjøre med bil er ikke automatisk like behagelig på sykkel.
Hvilken sykkel bør du bruke?
Valget av sykkel avhenger først og fremst av underlaget.
Rallarvegen og Mjølkevegen har mye grus, og en hybridsykkel, gravelbike eller terrengsykkel med forholdsvis solide dekk er derfor et tryggere valg enn en ren landeveissykkel med svært smale dekk.
På asfaltbaserte ruter som Andøya, Jæren og deler av Helgelandskysten fungerer landeveissykkel godt.
El-sykkel kan gjøre lange ruter tilgjengelige for flere, men du bør planlegge lading nøye dersom du sykler gjennom områder med store avstander mellom overnattingssteder og servicetilbud.
Hvor langt bør du sykle hver dag?
En vanlig feil på sykkelferie er å planlegge ut fra hvor langt du klarer å sykle hjemme.
Seksti kilometer langs en flat sykkelvei er noe helt annet enn seksti kilometer med grus, motvind og mange høydemeter.
På en avslappet sykkelferie kan 40 til 70 kilometer per dag være mer enn nok. Godt trente landeveissyklister kan naturligvis tilbakelegge langt mer, men Norge inviterer ofte til stopp underveis.
Det er også smart å beholde litt kapasitet til neste dag dersom turen varer en uke.
Den beste tiden for sykkelferie i Norge
For de fleste sykkelruter er sommeren den enkleste perioden. Juni, juli og august gir lange dager og vanligvis best tilgang til fjellveier, ferger og sesongbaserte servicetilbud.
Høyfjellsruter krever mer forsiktighet. På Rallarvegen kan snøen ligge lenge, og hovedsesongen starter derfor senere enn på lavere kystveier.
Langs kysten kan sesongen være lengre, men vind og nedbør kan spille en større rolle. Helgelandskysten markedsføres eksempelvis for sykling fra mai til oktober.
Planlegg tunneler og ferger før turen
Dette er spesielt viktig på norske sykkelruter.
En rute som ser sammenhengende ut på kartet kan inneholde en tunnel der sykling ikke er tillatt eller en ferge som bare går noen få ganger om dagen. Helgelandskysten og Lofoten er eksempler på områder hvor slike forhold kan påvirke rutevalget.
Statens vegvesen tilbyr GPX-filer for de nasjonale sykkelrutene, og deres trafikkdata er nyttige når du skal kontrollere tunneler, veiarbeid og andre restriksjoner før avreise.
Hva bør du ha med på sykkeltur?
Utstyret bør tilpasses hvor langt fra butikker og kollektivtransport du skal sykle. På lengre turer er én pakkeliste spesielt nyttig:
- hjelm og sykkelhansker
- regnjakke og vindtett bekledning
- ekstra innerlag
- reserveslange eller reparasjonssett
- pumpe og enkelt multiverktøy
- drikke og energirik mat
- førstehjelpsutstyr
- lys foran og bak
- mobiltelefon og powerbank
- offline kart eller GPX-rute
Selv på sommeren kan temperaturen falle raskt i norske fjellområder. Bekledning bør derfor planlegges etter høyde og værmelding, ikke bare temperaturen ved startstedet.
Sykkelruter i Norge gir store variasjoner
Det fine med å sykle gjennom Norge er at du ikke trenger å velge én bestemt type ferie.
Du kan bruke én dag på Atlanterhavsvegen, sykle Rallarvegen gjennom høyfjellet eller sette av en uke til Mjølkevegen. I Nord-Norge kan Helgelandskysten, Lofoten, Andøya og Senja kombineres med ferger og bli en langt større sykkelreise.
For de fleste er den beste sykkelruten den som gir litt mindre dagsdistanse enn de først hadde tenkt. Da får du tid til å stoppe ved strender, fjorder, utsiktspunkter og små steder underveis. Det er nettopp dette som gjør sykkelruter i Norge så attraktive: selve reisen blir en like stor del av opplevelsen som målet.
Ofte stilte spørsmål om sykkelruter i Norge
Hva er den mest kjente sykkelruten i Norge?
Rallarvegen er en av Norges mest kjente og populære sykkelruter. Den følger den historiske anleggsveien langs Bergensbanen og kan sykles fra høyfjellet mot Flåm.
Hvilken sykkelrute passer best for nybegynnere?
Kortere deler av Rallarvegen, spesielt Finse til Haugastøl, kan være et godt alternativ. Andøya er også forholdsvis lett når vær og vind er gunstige.
Hvor kan man sykle flere dager på grus?
Mjølkevegen er et av de beste alternativene. Den går rundt 230 kilometer mellom Vinstra og Gol og inneholder lange partier gjennom fjell- og stølslandskap.
Hvor er det best å sykle langs kysten?
Helgelandskysten, Andøya, Senja, Lofoten, Atlanterhavsvegen og Jæren byr alle på gode kystopplevelser, men terreng og trafikk varierer betydelig mellom områdene.
Må jeg reservere ferger når jeg sykler?
Det varierer mellom samband og sesong. På ruter som Helgelandskysten, Senja og Andøya kan ferger være en viktig del av reisen. Kontroller derfor gjeldende rutetider og transportregler før du starter dagens etappe.
Finnes det nasjonale sykkelruter i Norge?
Ja. Statens vegvesen beskriver et nettverk av nasjonale sykkelruter gjennom Norge og tilbyr blant annet GPX-filer som kan brukes til navigasjon. Flere av rutene sammenfaller med EuroVelo-nettverket.